Først, fra forige hæljs utflukt. Jeg skreiv innlegget, men fikk aldri somla meg til å legge det ut, men her er det:
"Takk alle høyere makter for at jeg er trygt hjemme i senga mi i Riverton. Det så jeg mørkt på i går kveld... Lørdag, i går, dro vi til Jackson for å jakte og sove på motel til i dag, søndag. Ca. kl. 16 satt vi klare på 4-hjulinger og dundra ut i skauen. Det viste seg fort at det var begrensa hvor langt vi kom på de, før vi tok beina fatt. Debbie og Karissa var lure og blei sittende igjen ved 4-hjulingene, mens Kassi og jeg skulle bli med Ben og gå rundt et lite vann for å se etter spor. Midt ute i bjørneland milevis fra folk tok mannen med seg de to jentene, ei børse og en lommekniv og traska i vei på sine dårlige knær. Jeg følte et lite snev av skeptiskhet da han begynte å gå vekk fra vannet og ut i den svære skauen siden han ikke er så veldig praktisk anlagt, og muligens ikke den beste på retninger heller, men datra gikk på, så jeg fikk jo bare stole på han og gå etter jeg også. Og vi gikk og gikk og gikk - i en ring, mente jeg og trudde han skulle gå en annen ring før han snudde og gikk tilbake til vannet, men der tok jeg feil gitt... Han begynte å titte rundt seg, oftere og oftere og jeg sendte noen spørrende blikk til Kassi som også begynte å lure på hvor i all verden vi var på vei? Jadda, han hadde gått seg bort da veit du... Flott, skikkelig bra jobba! Jeg var så sint, så jeg trudde jeg sku klikka, men klarte heldigvis å holde meg. I hvertfall, han var helt lost, og ga stafett-pinnen vidre til oss, akkurat som om det var vår skyld :P Han begynte å bli litt sliten, så sendte meg opp til no topper for å se om jeg så noe, og det gjorde jeg jo ennå, for det var trossalt lyst, men jeg så ikke no vann eller andre kjente eller siviliserte steder. Langt om lenge fant vi en vei/4-hjulingspor og fulgte de i den ene retningen, men jeg tok en sjefsavgjørelse på at vi skulle snu og gå andre veien, fordi vi kom til en ende, noe som måtte bety at den andre enden måtte føre til noe mer. Så vi gikk andre veien, og det blei mørkt. Langt, langt av sted kunne vi se noen små lys, og biler som passerte, og veien gikk i den retningen ei stønn, før den svingte opp mot mer skau og fjell. Da fant super-retningsmannen ut at vi skulle snu og gå tilbake og fortsette den andre retningen (som bare var enden på veien, noe han ikke hadde sett da vi var der tidligre...) Jeg hadde forsåvidt gitt opp og var forbredt på å bli uti skauen der til jeg sulta i hjæl, så hvorfor ikke gå i en halvtime til først?
Rett etter at vi snudde hørte vi ett skudd, i den retningen JEG mente vi skulle gått! Og siden det var mørkt, regna vi med at det var Debbie og skøyt et skudd tilbake. Trur du ikke han klarte å lade med feil patron da? Så nå var børsa ødelagt! Da hadde vi en kniv, hvis det kom en bjørn - betryggende! Så vi gikk til enden igjen, så han også kunne se at det var ENDEN! Og tilbake, den andre veien, og sint var jeg! Vi fortsatte kanskje 100 meter lengre enn der vi snudde første gangen og der var det et kryss - hvor den ene veien gikk ned mot SIVILISASJON! Jippi - et lite håp! Nå kunne vi se lysa foran oss og jeg leda ann, og der var det stopp gitt! Ikke no mer vei, til Bens store fortvilelse, for det var så vanskelig å gå i mørket når det ikke var noen vei, også var knea hans så dårlige - kanskje han sku tenkt på det før han satte av sted ut i skauen der, og tatt med et kart eller no? I det minste telefonen sin eller en lighter? Men nå var Martine sugen på no mat og ei seng og sove i, de husa vi så kunne vel ikke være så langt unna?
En times til eller no, og vi kom ned på et jorde! Etter 4 høye piggtrågjerder og mange skumle syn av dyr, svarte - måtte være kuer? Kassi: "Er det buffalo her?" Takk, det var det jeg trengte da, men heldigvis kom vi oss trygt over alle jordene og inn i en hage. Hvis jeg hadde bodd midt utti ingenmannsland og sitti i stua mi en lørdagkveld kl. 21 og titta tv, og det hadde kommet tre personer med ei børse og banka på verandadøra trur jeg jeg hadde tatt med meg børse for å åpne jeg også, akkurat som denna karen her gjorde. Følte meg skikkelig fin der jeg kom! Han var veldig hyggelig når vi fikk forklart hva som hadde skjedd og vi fikk låne telefon og han kjørte oss tilbake til Debbie og Karissa. JEG HAR ALDRI VÆRT SÅ GLAD FOR Å SE FOLK FØR!
Kl. 22.00 ankom vi ENDELIG Jackson, fant no mat og motellet vårt! Søndag var Ben så sliten og været så dårlig, så det blei handling istedet for jakting. Helt greit! Jeg hadde ikke no behov for å rote meg bort igjen. Legger ut bilder av hva du kan finne i Jackson, ganske kult ;) "



Så, denna uka! Tre dager skole, to dager swømming, en dag lekser og Halloween-party og en dag med gudstjeneste m.m.

